30.08.2013

Min travle amerikanske hverdag

Så...planen var egentlig å poste et innlegg etter den første skoledagen. Som du sikkert merker gikk ikke ting etter planen. Det er nå 9 dager siden jeg begynte på High School. Tenkte jeg måtte oppdatere litt nå, så du ikke tror jeg ble trampet ned i gangen første dagen... (hadde vært litt for tragisk).

Den største forskjellen på den Norske hverdagen og den Amerikanske hverdagen er at det er mye mer å gjøre her, og mindre tid til å gjøre ting. Skoledagen varer over 10 timer (inkludert 3 timer marching band etter skolen). Det rare er at selv om skoledagen alt i alt varer over 10 timer, føles den ikke så mye lengre enn min 7 timers skoledag i Norge. Vel...det føles ikke så mye lengre før jeg går å legger meg om kvelden. Når jeg kommer hjem lager vi middag, jeg gjør lekser, og går å legger meg. Det er rett og slett ikke tid til mer, og all energi er borte.

Helga, som i Norge blir brukt til avslapping og opplading til neste uke, blir her brukt til å gjøre ting man ikke har tid til i løpet av uka. Matvare-shopping, husvask, klesvask, fotballkamper og marching band konkurranser. Med andre ord er det hverdag i helga også...

Forrige helg sto planene i kø. På lørdag dro marching band til Chopticon High School for å spille gjennom programmet vårt og se på de andre skolene i området vise deres program. Det var første gang jeg hadde på meg hatt og band t-skjorte. Vi danset, konkurrerte i tautrekking, kastet vann-ballonger og annet gøy.



Pappa hadde møter i nærheten, så han kom innom fra lørdag til søndag og sov på hotell i Leonardtown. Hele familien dro til Annapolis på shopping på søndag. Det var skikkelig deilig å få sett han igjen, gitt han en klem og fortalt om hvordan jeg har det så langt. På den andre siden var det rart å se noen fra "mitt andre liv" som jeg ikke har hatt så mye tid til å tenke på siden jeg kom hit.



Den første skoledagen gikk ganske bra.
Alt gikk så fort at det var vanskelig å finne tid til å puste ordentlig ut, og ihvertfall ikke tid til å kjede seg. Så mange nye mennesker å se på, så mye å huske på, så langt å gå... Alt gikk i ett sett hele dagen.

Meg og Maddie første skoledag.

Stå opp tidlig
Sammenliknet med Norge, står jeg nå opp ca kl. 6 (1 time tidligere enn i Norge).
I morgen-tid er 1 time VELDIG MYE!

Bussturen
I Norge går bussen min 07.50. Her går den 07.27. Du tenker at det ikke er så mye forskjell, men TRO meg. En tidlig morgen er minuttene kortere enn vanlig og dess flere du har dess bedre.
Så vil jeg bare få nevnt det med en gang. Du vet de gule skolebussene du ser på amerikansk tv? De ser jo så koselige ut, med knallgul farge, smilende bussjåfør og god plass til alle.
Beklager hvis jeg ødelegger illusjonen din, men bussene er langt fra koselige.
Stikkord: TRANGT og SVETT. I nabolaget vårt er vi så mange elever at de egentlig kunne sendt to busser. Siden de bare sender én, må alle knø seg sammen. Ingen får stå eller sitte i midtgangen. Bussjåføren smiler ikke når vi kommer inn i bussen. Alt man får er ekle blikk i speilet under hele turen. Ingen vindu er åpne, så det er varmt og svett.

Da jeg og Maddie gikk at bussen første skoledag hjalp hun meg opp til "homeroom". Det er ikke et fag, men et rom du kommer til for å hente karakterkort og forskjellige ting utover året. Alle var delt inn i forskjellige rom etter etternavn, så Maddie var på "O", mens jeg måtte klare meg selv på "A". Heldigvis var ei av jentene jeg spiller i marching band sammen med som heter Katie også der. En lærer gikk igjennom regler og delte ut dokumenter vi skulle skrive under på. Jeg måtte snu meg en del ganger og spørre Katie om ting jeg ikke skjønte. Etter dokumentene var levert inn kunne vi betale 3 dollar til læreren og få et skap. Siden skapet mitt var i første etasje, og jeg aldri har hatt et skap med den type lås før fikk jeg hjelp med det. Gutten som hjalp meg var veldig grei. Han og vennene fulgte meg ned i første etasje, viste meg hvor skapet mitt var og hvordan man åpner det. Etterpå gikk jeg sammen med dem til orienteringsmøte i auditoriumet. 

Labyrinten
Skolen er en eneste stor labyrint av korridorer og trapper. Det verste er at mange av gangene er helt like, så det er lett å gå seg bort.



Classes
En stor forskjell fra Norge er timeplanen. Her har jeg de samme fagene i den samme rekkefølgen hver dag. Hver time varer 45 minutter. Mellom timene har jeg ca 5 minutter til å nå den neste. Det kan være litt slitsomt noen ganger. Den første uka fikk jeg 10 minutter, siden jeg var ny student. Så sikkert litt rar ut der jeg spaserte forvirret gjennom gangene med kartet i ene hånda, og timeplanen i den andre...


1st period
Etter orienteringen den første dagen gikk alle til sin første "period" (time/klasse). 
Min var AP AMERICAN HISTORY. Det var så mange ting som bare var helt feil med den klassen for min del, så den andre dagen fikk jeg byttet til freshman US HISTORY. Forskjellen er at AP (betyr at det er college-level = for komplisert for min del) går mer i dybden, og er for dem som allerede kan mye om amerikasnsk historie. US history er en "freshman-class" 9-ende klassinger, og kan sammenliknes med historie på ungdomsskolen. Altså ikke så komplisert. Liker det så langt.

2nd period
Denne timen har jeg i "the treiors" (bygning som ligger 40 meter utenfor skolen). Grunnen til at noen klasser er der er fordi skolen er overbefolket. Rommere er ikke så ille. God wifi-dekning og air conditioning er ikke verst. Klassen heter GLOBAL DIPLOMACY, og handler om internasjonal politikk. Skulle egentlig hatt sosiologi, men skolen tilbyr ikke det. Heldigvis godkjente rådgiveren hjemme i Norge Global Dp som en erstatning. Læreren er skikkelig kul, og minner meg om en amerikansk politiker man ser på tv i debatter.

3rd period
SPANISH 2 er litt spesielt. For alt vi går igjennom må jeg oversette norsk-engelsk-spansk og omvendt. Kommer til å ta en stund å bli vandt til det.

4th period
PSYCHOLOGY er litt interessant. Det er en av de klassene jeg må ta for at skolen hjemme skal godkjenne året, men tror ærlig talt at jeg ville valgt det uansett. Har aldri vært borti noe liknende fag før, så det skal bli spennende å lære om hvordan hjernen og sinnet fungerer.

5th period
SYMPHONIC BAND er  yndligsfaget mitt så langt. Det å få spille fløyte hver dag hele uka er en ting, men å få det godkjent som et FAG er det spesielle for min del. Dirrigenten er den samme som i Marching Band - Den supergreie Mr.Lane. Tror jeg kommer til å lære mye i den timen dette året, og forhåpentligvis heve nivået mitt.

6th period
LUNCH er litt kjedelig til nå. Alle elever MÅ sitte ved det samme bordet i 45 minutter, som hvilken som helst annen time. Du bare sitter der, spiser lunchen din (de fleste tar med lunch, siden maten de selger i kantina er litt ekkel) og snakker med andre hele tiden. Det er 3 lunch-periods som alle elevene blir fordelt over. Det er ikke noe mer skremmende og awkvard enn å gå inn i kantina første skoledag uten å kjenne noen eller vite hvor du skal sitte. Heldigvis for meg er noen av marching band-folkene i samme lunch som meg. Lunchen går utrolig mye raskere når man har noen å snakke med, så jeg var lettet da jeg fikk sitte med dem. Bare positive sider ved marching band så langt ;)

7th period
ENGLISH 11 er en engelsk-klasse for juniors, så alle er 1 år yngre enn meg. Fag-nivået er passelig for meg, og de andre i klassen virker greie. Bortsett fra alle bøkene vi må lese i løpet av året, og gjøre oppgaver til tror jeg det kommer til å bli et bra fag.

8th period
FINITE MATHEMATICS. De som kjenner meg godt vet at matte ikke er min svakhet, men heller ikke min lidenskap. Da jeg satt sammen med rådgiveren min og valgte hvilken matte jeg skulle ha, forklarte hun at det det finite sto for finansiell matte, altså økonomisk. Det er det jeg trenger for å få det godkjent hjemme. Det viser seg at faget ikke er helt som hun sa. Finite Math er en blanding av Algebra 1 og 2, statistikk og geometri. Det er det nærmeste jeg kommer matte hjemme, men fokuset er ikke på økonomi for å si det sånn. Kommer til å bli en av de fagene jeg må jobbe med for å få god karakter, men skal prøve mitt beste.

MARCHING BAND
Hver dag etter skolen har jeg 3 timer øving fra kl.3 til 6. Trodde først det kom til å bli litt mindre slitsomt enn band camp, men det viste seg at jeg tok feil igjen. Det var som band camp igjen (minus 6 timer). Småløper fra andre enden av skolen med gymbag og sekk på ryggen, skifter til sportsklær, henter fløyta, permen med musikk og formasjonene mine i skapet i band rommet. Vi varmer opp med å løpe noen runder rundt fotball-banen og gjør forskjellige tøye-øvelser. Etter det går vi igjennom tingene vi lærte på band camp. Mye trening og forbrenning av kalorier i løpet av en øving! :)
Noen dager har det vært slitsomt å sitte i siste time, være sliten etter en lang dag, men vite at jeg ikke kan dra hjem enda...Samtidig er det det stedet jeg kjenner flest så langt, og kan snakke om dagen min. De dårlige dagene har de 3 timene endret humøret mitt. 

Folkene
Det verste med å begynne på skole på et nytt sted er at man ikke kjenner noen. Jeg var ekstremt nervøs den første dagen da jeg gikk gjennom gangene, og ikke kjente noen. Som jeg kanskje har nevnt før har det vært flere fordeler med å være med i marching band. Den største er det å bli kjent med folk på band camp, og dermed kjenne noen første skoledag. Det var som om en enorm vekt ble løftet av skuldrene da jeg passerte det første kjente fjeset som smilte og sa "hey Silje" i gangen. Vanskelig å forklare, men det hadde større betydning enn jeg hadde trodd.

Det er enda bedre å kjenne noen i klassene. Fant ut den første dagen at jeg ihvertfall kjenner 1 person i de fleste klassene, og det gjorde dagen bedre.
US history - kjenner ei jente fra band som jeg var mye sammen med på band camp.

Global Diplomacy - elev-lederen for m.band og en annen jente fra band i tillegg til en fransk utvekslingsstudent jeg møtte på new student orienteringen som heter Emilie.

Spansk - Emilie byttet over fra fransk til spansk, så vi har nå 2 klasser sammen. I tillegg er det en fløyte-jente fra symphonic band der :)

Psychology - eneste klassen hvor jeg ikke kjenner noen. I går snudde jeg meg og snakket med jenta bak meg. Hun viste seg å være skikkelig grei. Utrolig hvor mye raskere timen går når man har noen å snakke med.

Symphonic Band - Vel...selv om jeg aldri har sett mange av elevene i denne klassen før, er halve marching band der.

Lunch - Sitter med samme bord som band-folkene, men kjenner også noen folk her og der på andre bord.

Engelsk - Katie (spiller fløyte i m.band) har samme homeroom, lunch og engelsk som meg. I tillegg sitter hun rett bak meg i timen. Har også en tysk utvekslingsstudent som heter Justus i denne klassen.

Finite Math - elev-lederen for m.band (Keiley) er den eneste jeg kjenner i denne klassen. Vi har 2 klasser sammen.

Sykedag
I dag våknet jeg ekstra sliten og svimmel. Jeg tenkte at jeg bare var trøtt og sliten, så jeg dro på skolen. Den US history-timen er den verste jeg har hatt. Jeg var kvalm, svimmel og slapp. Etter timen spurte jeg læreren etter helsesøsterens kontor. Etter litt vimsing rundt i gangene fant jeg fram til kontoret, og forklarte at jeg var dårlig. Fikk ligge inne på en benk på et bakrom, mens helsesøsteren ringte Stacy som måtte plukke meg opp. Tydeligvis er det noe som går. Kontoret var fullt av kvalme elever som ventet på foreldre. Maddie var allerede hjemme med det samme, så Stacy var ikke akkurat sjokkert da hun ble ringt. Resten av dagen har jeg bare ligget på sofaen i stua og duppet av en del ganger. Føler meg fortsatt ikke helt bra, så får se i morgen tidlig om jeg drar på skolen eller ikke.
Prøver å tenke positivt på det. Jeg har fått sett hvordan det er å være på helsesøsters kontor. "YAY"...

Det var litt om min hverdag så langt. Beklager hvis innlegget virker rotete. Sånn går det når man prøver å få med masse info på en gang...

Hvis du har spørsmål eller vil vite mer om noe er det bare å kommentere, så svarer jeg i kommentarfeltet ;)

1 kommentar:

  1. Kjære Silje :-) Så koselig å få følge deg og din hverdag "over there" Håper du er blitt frisk og rask igjen. Vi har vært ute å saga ned MASSE greiner fra buskene i hagen, så endelig kan vi se tv igjen :-D har vært uten tv siden det ble blad på trærne :-P Gudfar jobber nå her hjemme og jeg har begynt i ny jobb. Det er spennende, men også slitsomt, regner md det blir å gå bedre etter hvert :-) Sender mange goe klemma fra oss to :-)

    SvarSlett