Band Camp over

Da var Band Camp over, og jeg sitter igjen med ganske blandede følelser. 

På den ene siden har det vært så slitsomt at jeg til tider bare ville gi opp, slippe alt og dra hjem for å se på tv istedet. 9 timer ute i steikende sol hvor man marsjerer i alle retninger og nesten blåser hodet av seg sliter på både kropp og sinn. Til tider var det vanskelig å ta kontakt med folk, og jeg viste ikke helt hvem jeg skulle sitte sammen med under middagen og i pauser. 

På den ANDRE siden har det vært så SYKT innholdsrikt! Hele opplevelsen i seg selv er verdt enormt mye. Syns det er morsomt å kunne si "Hei, jeg har faktisk vært på en ekte BAND CAMP i USA". Skolen har ikke begynt ennå, og jeg har møtt så mange utrolig hyggelige mennesker allerede. Dirrigenten heter Mr. Lane, og er awesome. Ene øyeblikket er han skikkelig streng, men plutselig 5 sekunder etterpå kan han erte noen med en vits. Han har alles respekt samtidig som han er en slags kompis. Vanskelig å forklare, men han er ihvertfall en skikkelig god lærer!

Samholdet i korpset er fantastisk, og alle er som en stor familie i marching band. Ser på det som e fordel når skolen begynner. Om jeg ser ihvertfall étt kjent fjes i skolegangene første dagen er jeg fornøyd.

En annen fordel er at jeg i løpet av de siste 2 ukene har gått mye rundt på skole-området. Jeg vet for eksempel hvor band-room (korps), chorus-room (kor), guidance-councelours office (rådgiverne), cafeteria (kantina), practice-field (gress-bane bortenfor skolen hvor marching band og football-team øver),  2 forskjellige bathrooms (toalett) og 2 innganger er. Skolen er ganske stor og jeg vet fortsatt ikke hvor halvparten av ting befinner seg, men de stedene jeg vet om er en begynnelse... :)

Jeg overlevde band camp! YAAY

Det var hardt, men de sier at siden vi fikk så mye gjort disse 2 ukene, 

blir det chill utover høsten :)

Dette bildet beskriver så bra hvordan alle ser ut akkurat nå.

Alle har skille på ett eller annet sted. Flest solbrille- og tank top-skiller.

Denne uka var det skuldrene som ble grilla...

Måtte bare sammenlikne. For de fleste er det ikke så big deal, 

men for meg er det å få farge UTROLIG!

Familien min blir generelt bare brent.

Sammenliknet med andre er jeg antakelig like hvit som før, men 

sammenliknet med meg selv er det stooor forskjell.

På bildet ser du hvor stor forskjell det er på underarmen og overarmen.

Ujevn farge er ulempen med marsjering...

Sååå...denne torsdagen mistet jeg en del av fløyta. 

Utrolig bra timing...vet det

Det er den minste delen, men samtidig den viktige.

Uten "krona" er fløyta skikkelig ustemt og høres forferdelig ut 

sammenliknet med andre...

For korps-folk er instrumentet vår "baby" kan man vel si.

Etter at alle hørte at jeg hadde mistet en del av fløyta mi kom mange bort og sa

"I´m sorry, we are gonna help you look for it"

Det var som om babyen hadde mistet en arm, og alle var trist på mine vegne.

Etter nøye gransking på rekker bortover banen og stien ned til skolen, ga vi opp.

Den var rett og slett søkk vekk.

Snille som folk her er fikk jeg låne fløyta til en annen gutt som jobbet med flagg-jentene.

Problemet var bare at fløyta hans hadde åpne hull, noe jeg ikke er vandt til. 

Man må dekke til alle hullene for å få lyd, og det tar en stund å øve det til.

Jeg måtta bare hoppe i det, og prøve så godt jeg kunne. 

Til å begynne med fikk jeg ikke lyd i det hele tatt, men etterhvert gikk det bedre og bedre.

Nå vurderer jeg sterkt å skaffe meg en liknende fløyte selv (HINT,HINT familie)

Talent-Show

Siste dagen av band camp hadde vi en slags talent-konkurranse mellom instrument-gruppene. Jeg var med fløyte/klarinett eller "flarinetts" som vi kaller oss.

Hver dag hele uka ble det satt av litt tid til å planlegge noe å gjøre i konkurransen.

Vår idé var å flaue ut dirrigenten (Mr. Lane)

Det finnes nemlig en sang av Ke$ha som heter Stephen.

Vi skulle ha på hvite t-skjorter med hver sin bostav, så det ble 

"S-T-E-P-H-E-N   L-A-N-E"

En av klarinett-jentene skulle lage korriografien til dansen.

Uheldigvis for oss andre var hun en sånn person som liker å gjøre alt selv, men aldri gjorde noe, og aldri delte noe info med oss andre.

Siste dagen forstuet hun ankelen, og 2 andre jenter manglet...

Der sto vi andre 30 min før vi skulle på scenen. Uten noen slags korriografi. Vi manglet mange bokstaver. Alt var på en måte falt i grus.

I siste liten klarte vi på en eller annen måte å samle all kreativitet, viljestyrke og sammarbeid. Vi satte sammen en enkel korriografi og tapet nye bokstaver på klærne vi allerede hadde på oss. 

Jeg fikk spørsmål om jeg virkelig ville gjøre det, og jeg må innrømme at det var et vanskelig spørsmål. 

Kom det til å bli flaut? - JA. 

Husket jeg alt utenatt? - NEI. 

Men så kom jeg på noe viktig. Grunnen til at jeg tar utveksling i utgangspunktet. For å presse meg selv til ting jeg vanligvis ikke gjør. Det viktigste spørsmålet:

Kom det til å bli minnerikt? - ÅH JA!

Vi bare gikk ut på scenen, kjørte på og ble ferdig med det. Den følelsen jeg fikk etterpå var ubeskrivelig.  Jeg argrer ikke i det hele tatt. Vi tenkte ikke på å vinne konkurransen mens vi var der ute. Vi gjorde det for vår egen del. For å gjennomføre det vi hadde startet. 

Heldigvis likte publikum det også. Vi fikk dem til å le sammen med oss. Vi brydde oss ikke om at vi så litt teite ut, med skjeive bokstaver på skjorta mens vi sang en forelskelses-sang om dirrigenten.

Jeg bryr meg ikke om at vi ikke var den beste gruppa når det kom til marsjering, komme på plass etter pauser, spilling osv... For meg var vi den beste gruppa når det kom til samhold, og det er nok :)

Dårlig bilde, men viser poenget...

Vi er egentlig 6, men du ser bare 4 på bildet.

Jeg er i midten med "E" på den hvite toppen.

Dette er t-skjorta jeg egentlig skulle bruke.

"E"-en var ikke så alt for verst da...

En stk sliten meg nettopp kommet hjem fra band camp.

(vet jeg ser crappy ut - prøv DU 2 uker med marsjering...)

Prøver å vise entusiasme over å ha overlevd 2 slitsomme uker.

Har fått min "schedule" som er en slags ukeplan. Har samme fag og timeplan hver dag hele uka. Det er nytt, men også ganske greit å ha samme rekkefølgen hele tiden. Blir lettere å holde styr på timene og klassene da. Som du kanskje legger merke til er lunch en egen time i planen. 

I morgen blir det velfortjent avslapping på høyt nivå. På mandag er det åpen dag på skolen for nye studenter, og jeg skal være der fra kl.08.30 til 11.00. Da gir de meg kart, info om skoledagene og jeg får møte lærerne mine. Syns det er et bra tillak for en person som GARANTERT kommer til å gå seg vill de første dagene...

Så er det bare tirsdag igjen, før skole-hverdagen begynner for fullt på onsdag! :)

Er så spent akkurat nå!!!