30.08.2013

Min travle amerikanske hverdag

Så...planen var egentlig å poste et innlegg etter den første skoledagen. Som du sikkert merker gikk ikke ting etter planen. Det er nå 9 dager siden jeg begynte på High School. Tenkte jeg måtte oppdatere litt nå, så du ikke tror jeg ble trampet ned i gangen første dagen... (hadde vært litt for tragisk).

Den største forskjellen på den Norske hverdagen og den Amerikanske hverdagen er at det er mye mer å gjøre her, og mindre tid til å gjøre ting. Skoledagen varer over 10 timer (inkludert 3 timer marching band etter skolen). Det rare er at selv om skoledagen alt i alt varer over 10 timer, føles den ikke så mye lengre enn min 7 timers skoledag i Norge. Vel...det føles ikke så mye lengre før jeg går å legger meg om kvelden. Når jeg kommer hjem lager vi middag, jeg gjør lekser, og går å legger meg. Det er rett og slett ikke tid til mer, og all energi er borte.

Helga, som i Norge blir brukt til avslapping og opplading til neste uke, blir her brukt til å gjøre ting man ikke har tid til i løpet av uka. Matvare-shopping, husvask, klesvask, fotballkamper og marching band konkurranser. Med andre ord er det hverdag i helga også...

Forrige helg sto planene i kø. På lørdag dro marching band til Chopticon High School for å spille gjennom programmet vårt og se på de andre skolene i området vise deres program. Det var første gang jeg hadde på meg hatt og band t-skjorte. Vi danset, konkurrerte i tautrekking, kastet vann-ballonger og annet gøy.



Pappa hadde møter i nærheten, så han kom innom fra lørdag til søndag og sov på hotell i Leonardtown. Hele familien dro til Annapolis på shopping på søndag. Det var skikkelig deilig å få sett han igjen, gitt han en klem og fortalt om hvordan jeg har det så langt. På den andre siden var det rart å se noen fra "mitt andre liv" som jeg ikke har hatt så mye tid til å tenke på siden jeg kom hit.



Den første skoledagen gikk ganske bra.
Alt gikk så fort at det var vanskelig å finne tid til å puste ordentlig ut, og ihvertfall ikke tid til å kjede seg. Så mange nye mennesker å se på, så mye å huske på, så langt å gå... Alt gikk i ett sett hele dagen.

Meg og Maddie første skoledag.

Stå opp tidlig
Sammenliknet med Norge, står jeg nå opp ca kl. 6 (1 time tidligere enn i Norge).
I morgen-tid er 1 time VELDIG MYE!

Bussturen
I Norge går bussen min 07.50. Her går den 07.27. Du tenker at det ikke er så mye forskjell, men TRO meg. En tidlig morgen er minuttene kortere enn vanlig og dess flere du har dess bedre.
Så vil jeg bare få nevnt det med en gang. Du vet de gule skolebussene du ser på amerikansk tv? De ser jo så koselige ut, med knallgul farge, smilende bussjåfør og god plass til alle.
Beklager hvis jeg ødelegger illusjonen din, men bussene er langt fra koselige.
Stikkord: TRANGT og SVETT. I nabolaget vårt er vi så mange elever at de egentlig kunne sendt to busser. Siden de bare sender én, må alle knø seg sammen. Ingen får stå eller sitte i midtgangen. Bussjåføren smiler ikke når vi kommer inn i bussen. Alt man får er ekle blikk i speilet under hele turen. Ingen vindu er åpne, så det er varmt og svett.

Da jeg og Maddie gikk at bussen første skoledag hjalp hun meg opp til "homeroom". Det er ikke et fag, men et rom du kommer til for å hente karakterkort og forskjellige ting utover året. Alle var delt inn i forskjellige rom etter etternavn, så Maddie var på "O", mens jeg måtte klare meg selv på "A". Heldigvis var ei av jentene jeg spiller i marching band sammen med som heter Katie også der. En lærer gikk igjennom regler og delte ut dokumenter vi skulle skrive under på. Jeg måtte snu meg en del ganger og spørre Katie om ting jeg ikke skjønte. Etter dokumentene var levert inn kunne vi betale 3 dollar til læreren og få et skap. Siden skapet mitt var i første etasje, og jeg aldri har hatt et skap med den type lås før fikk jeg hjelp med det. Gutten som hjalp meg var veldig grei. Han og vennene fulgte meg ned i første etasje, viste meg hvor skapet mitt var og hvordan man åpner det. Etterpå gikk jeg sammen med dem til orienteringsmøte i auditoriumet. 

Labyrinten
Skolen er en eneste stor labyrint av korridorer og trapper. Det verste er at mange av gangene er helt like, så det er lett å gå seg bort.



Classes
En stor forskjell fra Norge er timeplanen. Her har jeg de samme fagene i den samme rekkefølgen hver dag. Hver time varer 45 minutter. Mellom timene har jeg ca 5 minutter til å nå den neste. Det kan være litt slitsomt noen ganger. Den første uka fikk jeg 10 minutter, siden jeg var ny student. Så sikkert litt rar ut der jeg spaserte forvirret gjennom gangene med kartet i ene hånda, og timeplanen i den andre...


1st period
Etter orienteringen den første dagen gikk alle til sin første "period" (time/klasse). 
Min var AP AMERICAN HISTORY. Det var så mange ting som bare var helt feil med den klassen for min del, så den andre dagen fikk jeg byttet til freshman US HISTORY. Forskjellen er at AP (betyr at det er college-level = for komplisert for min del) går mer i dybden, og er for dem som allerede kan mye om amerikasnsk historie. US history er en "freshman-class" 9-ende klassinger, og kan sammenliknes med historie på ungdomsskolen. Altså ikke så komplisert. Liker det så langt.

2nd period
Denne timen har jeg i "the treiors" (bygning som ligger 40 meter utenfor skolen). Grunnen til at noen klasser er der er fordi skolen er overbefolket. Rommere er ikke så ille. God wifi-dekning og air conditioning er ikke verst. Klassen heter GLOBAL DIPLOMACY, og handler om internasjonal politikk. Skulle egentlig hatt sosiologi, men skolen tilbyr ikke det. Heldigvis godkjente rådgiveren hjemme i Norge Global Dp som en erstatning. Læreren er skikkelig kul, og minner meg om en amerikansk politiker man ser på tv i debatter.

3rd period
SPANISH 2 er litt spesielt. For alt vi går igjennom må jeg oversette norsk-engelsk-spansk og omvendt. Kommer til å ta en stund å bli vandt til det.

4th period
PSYCHOLOGY er litt interessant. Det er en av de klassene jeg må ta for at skolen hjemme skal godkjenne året, men tror ærlig talt at jeg ville valgt det uansett. Har aldri vært borti noe liknende fag før, så det skal bli spennende å lære om hvordan hjernen og sinnet fungerer.

5th period
SYMPHONIC BAND er  yndligsfaget mitt så langt. Det å få spille fløyte hver dag hele uka er en ting, men å få det godkjent som et FAG er det spesielle for min del. Dirrigenten er den samme som i Marching Band - Den supergreie Mr.Lane. Tror jeg kommer til å lære mye i den timen dette året, og forhåpentligvis heve nivået mitt.

6th period
LUNCH er litt kjedelig til nå. Alle elever MÅ sitte ved det samme bordet i 45 minutter, som hvilken som helst annen time. Du bare sitter der, spiser lunchen din (de fleste tar med lunch, siden maten de selger i kantina er litt ekkel) og snakker med andre hele tiden. Det er 3 lunch-periods som alle elevene blir fordelt over. Det er ikke noe mer skremmende og awkvard enn å gå inn i kantina første skoledag uten å kjenne noen eller vite hvor du skal sitte. Heldigvis for meg er noen av marching band-folkene i samme lunch som meg. Lunchen går utrolig mye raskere når man har noen å snakke med, så jeg var lettet da jeg fikk sitte med dem. Bare positive sider ved marching band så langt ;)

7th period
ENGLISH 11 er en engelsk-klasse for juniors, så alle er 1 år yngre enn meg. Fag-nivået er passelig for meg, og de andre i klassen virker greie. Bortsett fra alle bøkene vi må lese i løpet av året, og gjøre oppgaver til tror jeg det kommer til å bli et bra fag.

8th period
FINITE MATHEMATICS. De som kjenner meg godt vet at matte ikke er min svakhet, men heller ikke min lidenskap. Da jeg satt sammen med rådgiveren min og valgte hvilken matte jeg skulle ha, forklarte hun at det det finite sto for finansiell matte, altså økonomisk. Det er det jeg trenger for å få det godkjent hjemme. Det viser seg at faget ikke er helt som hun sa. Finite Math er en blanding av Algebra 1 og 2, statistikk og geometri. Det er det nærmeste jeg kommer matte hjemme, men fokuset er ikke på økonomi for å si det sånn. Kommer til å bli en av de fagene jeg må jobbe med for å få god karakter, men skal prøve mitt beste.

MARCHING BAND
Hver dag etter skolen har jeg 3 timer øving fra kl.3 til 6. Trodde først det kom til å bli litt mindre slitsomt enn band camp, men det viste seg at jeg tok feil igjen. Det var som band camp igjen (minus 6 timer). Småløper fra andre enden av skolen med gymbag og sekk på ryggen, skifter til sportsklær, henter fløyta, permen med musikk og formasjonene mine i skapet i band rommet. Vi varmer opp med å løpe noen runder rundt fotball-banen og gjør forskjellige tøye-øvelser. Etter det går vi igjennom tingene vi lærte på band camp. Mye trening og forbrenning av kalorier i løpet av en øving! :)
Noen dager har det vært slitsomt å sitte i siste time, være sliten etter en lang dag, men vite at jeg ikke kan dra hjem enda...Samtidig er det det stedet jeg kjenner flest så langt, og kan snakke om dagen min. De dårlige dagene har de 3 timene endret humøret mitt. 

Folkene
Det verste med å begynne på skole på et nytt sted er at man ikke kjenner noen. Jeg var ekstremt nervøs den første dagen da jeg gikk gjennom gangene, og ikke kjente noen. Som jeg kanskje har nevnt før har det vært flere fordeler med å være med i marching band. Den største er det å bli kjent med folk på band camp, og dermed kjenne noen første skoledag. Det var som om en enorm vekt ble løftet av skuldrene da jeg passerte det første kjente fjeset som smilte og sa "hey Silje" i gangen. Vanskelig å forklare, men det hadde større betydning enn jeg hadde trodd.

Det er enda bedre å kjenne noen i klassene. Fant ut den første dagen at jeg ihvertfall kjenner 1 person i de fleste klassene, og det gjorde dagen bedre.
US history - kjenner ei jente fra band som jeg var mye sammen med på band camp.

Global Diplomacy - elev-lederen for m.band og en annen jente fra band i tillegg til en fransk utvekslingsstudent jeg møtte på new student orienteringen som heter Emilie.

Spansk - Emilie byttet over fra fransk til spansk, så vi har nå 2 klasser sammen. I tillegg er det en fløyte-jente fra symphonic band der :)

Psychology - eneste klassen hvor jeg ikke kjenner noen. I går snudde jeg meg og snakket med jenta bak meg. Hun viste seg å være skikkelig grei. Utrolig hvor mye raskere timen går når man har noen å snakke med.

Symphonic Band - Vel...selv om jeg aldri har sett mange av elevene i denne klassen før, er halve marching band der.

Lunch - Sitter med samme bord som band-folkene, men kjenner også noen folk her og der på andre bord.

Engelsk - Katie (spiller fløyte i m.band) har samme homeroom, lunch og engelsk som meg. I tillegg sitter hun rett bak meg i timen. Har også en tysk utvekslingsstudent som heter Justus i denne klassen.

Finite Math - elev-lederen for m.band (Keiley) er den eneste jeg kjenner i denne klassen. Vi har 2 klasser sammen.

Sykedag
I dag våknet jeg ekstra sliten og svimmel. Jeg tenkte at jeg bare var trøtt og sliten, så jeg dro på skolen. Den US history-timen er den verste jeg har hatt. Jeg var kvalm, svimmel og slapp. Etter timen spurte jeg læreren etter helsesøsterens kontor. Etter litt vimsing rundt i gangene fant jeg fram til kontoret, og forklarte at jeg var dårlig. Fikk ligge inne på en benk på et bakrom, mens helsesøsteren ringte Stacy som måtte plukke meg opp. Tydeligvis er det noe som går. Kontoret var fullt av kvalme elever som ventet på foreldre. Maddie var allerede hjemme med det samme, så Stacy var ikke akkurat sjokkert da hun ble ringt. Resten av dagen har jeg bare ligget på sofaen i stua og duppet av en del ganger. Føler meg fortsatt ikke helt bra, så får se i morgen tidlig om jeg drar på skolen eller ikke.
Prøver å tenke positivt på det. Jeg har fått sett hvordan det er å være på helsesøsters kontor. "YAY"...

Det var litt om min hverdag så langt. Beklager hvis innlegget virker rotete. Sånn går det når man prøver å få med masse info på en gang...

Hvis du har spørsmål eller vil vite mer om noe er det bare å kommentere, så svarer jeg i kommentarfeltet ;)

21.08.2013

Endret Kommentar-instillingene

Så...vet noen har hatt problemet med å kommentere på innleggene. Fant ut at det var en instilling som gjorde at bare google+ brukere kunne kommentere, men nå er det endret :)
Ville bare du skulle vite det i tilfelle du ville legge inn en kommentar eller to. Skal ikke nekte deg det ;)

18.08.2013

Band Camp over

Da var Band Camp over, og jeg sitter igjen med ganske blandede følelser. 
På den ene siden har det vært så slitsomt at jeg til tider bare ville gi opp, slippe alt og dra hjem for å se på tv istedet. 9 timer ute i steikende sol hvor man marsjerer i alle retninger og nesten blåser hodet av seg sliter på både kropp og sinn. Til tider var det vanskelig å ta kontakt med folk, og jeg viste ikke helt hvem jeg skulle sitte sammen med under middagen og i pauser. 

På den ANDRE siden har det vært så SYKT innholdsrikt! Hele opplevelsen i seg selv er verdt enormt mye. Syns det er morsomt å kunne si "Hei, jeg har faktisk vært på en ekte BAND CAMP i USA". Skolen har ikke begynt ennå, og jeg har møtt så mange utrolig hyggelige mennesker allerede. Dirrigenten heter Mr. Lane, og er awesome. Ene øyeblikket er han skikkelig streng, men plutselig 5 sekunder etterpå kan han erte noen med en vits. Han har alles respekt samtidig som han er en slags kompis. Vanskelig å forklare, men han er ihvertfall en skikkelig god lærer!
Samholdet i korpset er fantastisk, og alle er som en stor familie i marching band. Ser på det som e fordel når skolen begynner. Om jeg ser ihvertfall étt kjent fjes i skolegangene første dagen er jeg fornøyd.

En annen fordel er at jeg i løpet av de siste 2 ukene har gått mye rundt på skole-området. Jeg vet for eksempel hvor band-room (korps), chorus-room (kor), guidance-councelours office (rådgiverne), cafeteria (kantina), practice-field (gress-bane bortenfor skolen hvor marching band og football-team øver),  2 forskjellige bathrooms (toalett) og 2 innganger er. Skolen er ganske stor og jeg vet fortsatt ikke hvor halvparten av ting befinner seg, men de stedene jeg vet om er en begynnelse... :)




Jeg overlevde band camp! YAAY
Det var hardt, men de sier at siden vi fikk så mye gjort disse 2 ukene, 
blir det chill utover høsten :)






Dette bildet beskriver så bra hvordan alle ser ut akkurat nå.
Alle har skille på ett eller annet sted. Flest solbrille- og tank top-skiller.



Denne uka var det skuldrene som ble grilla...




Måtte bare sammenlikne. For de fleste er det ikke så big deal, 
men for meg er det å få farge UTROLIG!
Familien min blir generelt bare brent.
Sammenliknet med andre er jeg antakelig like hvit som før, men 
sammenliknet med meg selv er det stooor forskjell.
På bildet ser du hvor stor forskjell det er på underarmen og overarmen.
Ujevn farge er ulempen med marsjering...



Sååå...denne torsdagen mistet jeg en del av fløyta. 
Utrolig bra timing...vet det



Det er den minste delen, men samtidig den viktige.
Uten "krona" er fløyta skikkelig ustemt og høres forferdelig ut 
sammenliknet med andre...




For korps-folk er instrumentet vår "baby" kan man vel si.
Etter at alle hørte at jeg hadde mistet en del av fløyta mi kom mange bort og sa
"I´m sorry, we are gonna help you look for it"
Det var som om babyen hadde mistet en arm, og alle var trist på mine vegne.
Etter nøye gransking på rekker bortover banen og stien ned til skolen, ga vi opp.
Den var rett og slett søkk vekk.



Snille som folk her er fikk jeg låne fløyta til en annen gutt som jobbet med flagg-jentene.
Problemet var bare at fløyta hans hadde åpne hull, noe jeg ikke er vandt til. 
Man må dekke til alle hullene for å få lyd, og det tar en stund å øve det til.
Jeg måtta bare hoppe i det, og prøve så godt jeg kunne. 
Til å begynne med fikk jeg ikke lyd i det hele tatt, men etterhvert gikk det bedre og bedre.
Nå vurderer jeg sterkt å skaffe meg en liknende fløyte selv (HINT,HINT familie)


Talent-Show
Siste dagen av band camp hadde vi en slags talent-konkurranse mellom instrument-gruppene. Jeg var med fløyte/klarinett eller "flarinetts" som vi kaller oss.
Hver dag hele uka ble det satt av litt tid til å planlegge noe å gjøre i konkurransen.
Vår idé var å flaue ut dirrigenten (Mr. Lane)
Det finnes nemlig en sang av Ke$ha som heter Stephen.
Vi skulle ha på hvite t-skjorter med hver sin bostav, så det ble 
"S-T-E-P-H-E-N   L-A-N-E"
En av klarinett-jentene skulle lage korriografien til dansen.
Uheldigvis for oss andre var hun en sånn person som liker å gjøre alt selv, men aldri gjorde noe, og aldri delte noe info med oss andre.
Siste dagen forstuet hun ankelen, og 2 andre jenter manglet...
Der sto vi andre 30 min før vi skulle på scenen. Uten noen slags korriografi. Vi manglet mange bokstaver. Alt var på en måte falt i grus.
I siste liten klarte vi på en eller annen måte å samle all kreativitet, viljestyrke og sammarbeid. Vi satte sammen en enkel korriografi og tapet nye bokstaver på klærne vi allerede hadde på oss. 
Jeg fikk spørsmål om jeg virkelig ville gjøre det, og jeg må innrømme at det var et vanskelig spørsmål. 
Kom det til å bli flaut? - JA. 
Husket jeg alt utenatt? - NEI. 
Men så kom jeg på noe viktig. Grunnen til at jeg tar utveksling i utgangspunktet. For å presse meg selv til ting jeg vanligvis ikke gjør. Det viktigste spørsmålet:
Kom det til å bli minnerikt? - ÅH JA!
Vi bare gikk ut på scenen, kjørte på og ble ferdig med det. Den følelsen jeg fikk etterpå var ubeskrivelig.  Jeg argrer ikke i det hele tatt. Vi tenkte ikke på å vinne konkurransen mens vi var der ute. Vi gjorde det for vår egen del. For å gjennomføre det vi hadde startet. 
Heldigvis likte publikum det også. Vi fikk dem til å le sammen med oss. Vi brydde oss ikke om at vi så litt teite ut, med skjeive bokstaver på skjorta mens vi sang en forelskelses-sang om dirrigenten.

Jeg bryr meg ikke om at vi ikke var den beste gruppa når det kom til marsjering, komme på plass etter pauser, spilling osv... For meg var vi den beste gruppa når det kom til samhold, og det er nok :)




Dårlig bilde, men viser poenget...
Vi er egentlig 6, men du ser bare 4 på bildet.
Jeg er i midten med "E" på den hvite toppen.

Dette er t-skjorta jeg egentlig skulle bruke.

"E"-en var ikke så alt for verst da...





En stk sliten meg nettopp kommet hjem fra band camp.
(vet jeg ser crappy ut - prøv DU 2 uker med marsjering...)


Prøver å vise entusiasme over å ha overlevd 2 slitsomme uker.


Har fått min "schedule" som er en slags ukeplan. Har samme fag og timeplan hver dag hele uka. Det er nytt, men også ganske greit å ha samme rekkefølgen hele tiden. Blir lettere å holde styr på timene og klassene da. Som du kanskje legger merke til er lunch en egen time i planen. 

I morgen blir det velfortjent avslapping på høyt nivå. På mandag er det åpen dag på skolen for nye studenter, og jeg skal være der fra kl.08.30 til 11.00. Da gir de meg kart, info om skoledagene og jeg får møte lærerne mine. Syns det er et bra tillak for en person som GARANTERT kommer til å gå seg vill de første dagene...

Så er det bare tirsdag igjen, før skole-hverdagen begynner for fullt på onsdag! :)
Er så spent akkurat nå!!!

12.08.2013

Ting jeg har gjort utenom band camp...

Så...siden jeg valgte å utelukke alt som ikke hadde med band camp å gjøre i det forrige innlegget, hiver jeg bare blidene inn i dette.


Måtte bare ta bilde på matbutikken.
De fleste butikkene er så store at hyllene
nummerert og merket med hva som er der.


Forrige helg var det "beach party" i  Leonardtown.
Skjønte aldri den "beach"-delen.
Det eneste som hadde med strand å gjøre
var en sandkasse med volleyball-nett som barn spilte i....
Den lokale brannbilen sto midt i gata og sprutet vann hele dagen,
noe jeg syns var litt spesielt.

Smakte en snowcone. 
Det er egentlig bare knust is som de helte saft over, og puttet i et kremmerhus.

Meg og Maddie

De siste dagene før band camp begynte ble jeg med Maddie til 
et av nabohusene hver dag for å passe på en kattunge som heter Samson. 
Han var sååå søt!

Etter flere timer ute i stekende sol på band camp, kom jeg ofte hjem solbrent. 
Tydeligvis hadde jeg brukt feil solkrem (SPF 8) de første 3 dagene...
Armene mine tok det greit og jeg har fått fin farge. Skuldrene og nakken derimot tok det ikke så bra.
Nå for tiden bruker jeg SPF 55


Vell...sa ikke nei takk til mer frosen yoghurt


Har smakt bagels med kremost og blåbær.
Overraskende godt.
Bagels smaker egentlig som vanlig loff, kanskje litt mer salt.

I går måtte jeg ut å handle sportsklær.
Har lånt shorts og lyse t-skjorter av Maddie hele uka siden
det er SYKT varmt på band camp.


I dag dro jeg, Maddie, Kylie og hennes venn og tok pedikyr. 
Har aldri gjort det før, så det var ganske spennende.
Jeg er ganske kilen under føttene, så det var en utfordring å sitte stille mens
kina-mannen pusset tærne og hælen min.

Etter massasjen og skrubbingen av føttene fikk jeg velge 
negllakk. For 5 dollar ekstra satte han også små diamanter på stortåa.


Da vi skulle dra var ikke neglakken helt tørr enda.
Jeg hadde var den eneste som ikke hadde flipflops.
Det endte med at jeg tok skoene i hånda, og fikk noen slags 
papir-flipflops for å ha på føttene. Slik så det ut da jeg gikk ut på parkeringsplassen...

I morgen starter band camp igjen, så jeg får nok ikke tid til å gjøre så mye annet denne uka. 
Skolen starter onsdag 21 august, som bare er 10 dager til. Siden band camp tar opp hele neste uke + lørdag, har jeg bare 4 dager etter det til å slappe av, skaffe ting til skolestart og henge med familien.
Det er rart å tenke på :S



Band Camp

Denne uka bare fløy avgåre! Det har vært helt sykt. På mandag startet Band Camp, som jeg ennå har en uke til å være på. Har vært der hver dag hele uka fra 12 til 9. Kjenner alle de timene med marsjering på kroppen nå. Har lært så utrolig mye når det kommer til marsjering og teknikk. Marsjering her er laaaangt fra det samme som marsjering i skolekorpset hjemme i Norge. Her går vi framover, bakover, sidelengs og diagonalt. Hver vei er det forskjellig gå-teknikk, samtidig som man må passe på å holde instrumentet rett. Vi marsjerer ikke med marsj-mapper, men må memorere sangene. Istedet for å marsjere i gata, beveger vi oss i formasjoner på en fotballbane.

Skal prøve å beskrive en typisk dag på band camp:

Kl 12.00 møtes alle i band-rommet for informasjon om dagen, og får å finne ut hvem som er borte.
Etter det går alle ut på fotball-banen bak skolen. Det er der vi øver på basic marsjering og konkurranse-programmet. Først har vi oppvarming, og la meg bare si det sånn. Jeg har antakelig trent mer den siste uka enn hele våren til sammen...
Etter oppvarmingen øver vi på basic marsjering. Alle står på rekker, mens dirrigenten går rundt og roper hva vi skal gjøre (ganske forvirrende de første gangene).
Etter det øver vi på konkurranse-programmet.
Programmet er ganske komplisert, og alle har forskjellige posisjoner på banen. Hadde vi bare stått på et sted hele tiden og spilt, hadde det vært greit. Problemet er at alle bytter posisjon ca hver 4 eller 8 takt.

De sier jeg gjør det veldig bra etter bare noen dager, og at jeg tar ting lett. Det er jo positivt. Jeg prøver så godt jeg kan å observere hva de andre gjør, og spørre hvis jeg ikke skjønner hva jeg skal gjøre. Så langt har det fungert bra.

I tillegg til å marsjere i formasjoner, holde takten, gå med rett fot, telle høyt på engelsk og se rundt meg må jeg memorere hele sanger. Sangene er ganske greie. Har allerede memorert den første. problemet er bare at jeg ikke er verdens beste "multi-tasker"... Har ikke kræsjet inn i noen ennå ihvertfall ;)
Her har jeg streket opp hvordan jeg går gjennom de 27 første settene. 
Siden vi øver gjennom settene flere ganger daglig har jeg en mistanke om at 
jeg har gått flere km daglig den siste uka...


Jeg er F2 på "kartet"

Har en egen perm med plastlommer fulle av sett (27 til nå) 
som jeg bærer med en tråd over skuldern mens vi går gjennom settene.



Dette er fjorårets program, så du kan se sånn 
ca hva det er jeg holder på med.


Dette er et profesjonelt marching band fra Ohio.


I morgen begynner en ny uke med band camp. Føler meg IKKE klar akkurat nå. Var så sliten etter fredag (40 grader i 5 timer ute på banen) at jeg ikke klarte annet enn å slenge meg på sofaen da jeg kom hjem...
Samtidig har jeg møtt mange greie folk som jeg håper på å bli bedre kjent med den neste uka, og se rundt omkring når skolen starter. Har allerede funnet ut at en av klarinett-jentene kommer til å være i samme spansk-klasse som meg :)












03.08.2013

Hairspray, bar, stomach ache, laundry & 2 Guns

Overskrifta summerer egentlig de siste par dagene...

Har endelig fått sett musikalen Hairspray.
Syns den var skikkelig bra, selv om den var litt annerledes fra filmen-versjonen.
Familien er veldig glad i musikaler og teater. Ingen var med i skuespillet, men Maddie og Kylie hjalp til backstage. Teaterklubben var på Great Mills High School ("Rival-skolen" til Leonardtown High, så vi skal egentlig ikke like dem ble jeg fortalt...). Etter showet sto vi en stund og snakket med skuespillerne. Det virket som vertsfamilien min kjente alle i salen, så det tok en stund før vi dro derifra.

På det punktet var jeg ganske utslått, men kvelden endte ikke der.
Stacy ble ringt av broren sin, Jack, som driver et slags "karaoke-firma". Han var på en bar/restaurant, og trengte flere folk til å synge. Så rett etter musikalen bar det rett på bar. Det er nå du sikkert tenker "Hvorfor tar vertsfamilien med seg en 17-åring på bar?". Slapp av... Brad (13 år) var også med, og baren var ganske koselig egentlig. Ingen fulle eller høylydte folk. Skikkelig typisk amerikansk restaurant/bar. Satt bare der og drakk iste mens jeg hørte på de andre synge karaoke. De fleste sangene var typisk country og fikk alt til å virke enda mer typisk amerikansk, helt til Kylie valgte sangen Radioactive av Imagine Dragons. Alle som har hørt sangen vet at den ikke er helt i sjangener "country" akkurat... Var litt interessant med den kontrasten. Så jeg kan nå si at jeg har vært på amerikansk bar og sunget hørt andre synge karaoke! :)

Dagen etter arrangerte alle involverte i musikalen "pool-party". Maddie satte meg opp som hennes +1, og vi planla å dra. Selvfølgelig måtte jeg føle meg dårlig akkurat den dagen, noe som endte med at jeg ble igjen hjemme... Skikkelig nedtur.

Dagen etter ble bare brukt til å drikke ginger ale (overraskende godt og smaker som sprite), lese boka Watermelon og se på film på netflix.

I dag har jeg lært meg hvordan man bruker vaskemaskinen og tørketromla. Trodde aldri jeg kom til å gjøre det frivillig. Folk sier at man forandrer seg i løpet av utvekslingsåret...Vel, jeg tror forandringen skjer allerede. Ble litt skremt da jeg FRIVILLIG vasket, tørket og brettet klærne mine!
(Det er nå Mamma sitter hjemme i stua og jubler med store forhåpninger om at jeg skal gjøre det samme når jeg kommer hjem...).

Mens vaskemaskinen duret inne, satte jeg meg ute og slappet av. Vann med isbiter, bok, spotify og negllakk var godt tilbehør på verandaen i sola.
Smarte meg glemte å ta på solkrem. Det var en av de øyeblikkene hvor man tenker "hei, jeg skal jo bare sitte ute i sola en liten stund. Trenger jo ikke solkrem da. Huden min kan ikke bli rød med så lite sol."
Tenk den kan det! Og den ble det...
Ser veldig teit ut også. Når man sitter i nesten en time i samme stilling med sola steikende mot venstre arm, lages det et veldig teit skille. Høyre arm er fortsatt snøhvit, mens venstre arm nå matcher den rosa toppen min...

Kom akkurat hjem fra kino. Jeg, Bill og Brad så en skikkelig action-film. Filmen het 2 Guns og var faktisk ganske bra! :)


På mandag begynner Band Camp. Er skikkelig spent, gleder meg og samtidig litt nervøs.
Kommer til å være der hver dag fra 5 til 17 august (bortsett fra lørdag og søndag) kl.12.00-21.00
(9 timer!!!). Tror det blir tungt. Skal marsjere, spille og være ute i sola nesten hele dagen. De forventer også at jeg skal lære meg alle sangene utenat, noe jeg tror kommer til å ta en stund...