De siste par dagene...

Så...Jeg har ikke skrevet noe siden jeg kom hit (begynner å bli noen dager siden nå...). Tida går ganske fort. Har egentlig ikke gjort så mye de siste dagene bortsett fra å spise, slappe av, sove og vært med vertsfamilien. Vertsfamilien min er ganske travel, og har planer hver dag. De hadde ikke satt opp noen planer for meg de første dagene, slik at jeg kunne sove jetlagen ordentlig bort. Det passet meg ypperlig.

Siden jeg var veldig lenge våken den første dagen (til 12, som er kl 6 om morgenen i Norge) og sov over 10 timer dagen etter, tok det ikke så mange dager før døgnrytmen var snudd. 

Istedet for å skrive en liten tekst om hver ting jeg har gjort de siste dagene, legger jeg heller ut bilder og skriver under dem. 

Hadde nesten 4 timers ventetid på Heathrow i London.

Heldigvis fant jeg min gamle venn STARBUCKS... ;)

På flyet over dammen hadde jeg TV, mat-og-drikke-service,

teppe, godt sete ved vinduet...hva mer kan man ønske seg?  

Den tyngste delen er når man kommer fram, og må stå i "IMMIGRATION"

Det er ikke lett å holde balansen og snakke tydelig etter en over 8 timer lang flytur.

I tillegg var klokka nesten 5 om morgene i hodet mitt...

Den første ettermiddagen ble jeg med Maddie på 

fotballtrening utenfor high schoolen sammen med Bill. 

Marching Band hadde også øvelse, og jeg fikk snakket med dirigenten 

Mr.Lane. De virket ivrige på å få inn en utvekslingsstudent, og gav meg 

noter og annen informasjon med en gang. 

Skal mest sannsynlig være med på Band Camp, som begynner 5.aug.

Den tredje dagen fikk jeg smakt frosen yoghurt.

Det smaker vanlig iskrem egentlig, men er sunnere (sies det ihvertfall...)

Man får en kopp som man tapper i de is-smakene man vil ha.

De har også masse godteri, bær og kjeks man kan strø på.

Til slutt veies koppen, og man betaler etter vekta. 

Som du ser på bildet prøvde jeg bare alt mulig rart mikset sammen...

I dag fikk vi besøk av min EF-IEC, eller "EF-overvåker" kan man vel også kalle henne.

Hun heter Robina, og skal passe på at jeg har det greit dette året. Før hun kom måtte jeg og Maddie rydde litt (vi deler rom akkurat nå). Familien fleipet med Robina om at jeg bor i et rom undet trappa, akkurat som Harry Potter. Hun skjønte heldigvis spøken...

Amerikanerne er tydeligvis veldig glade i takvifter. 

Omtrent alle rommene i huset har minst ei takvifte...

Har endelig fått mesteparten av klærne opp i skapet.

Sa mesteparten...

Når 2 jenter deler 1 skap er det dømt til rot

Fikk også kjøpt meg en amerkansk telefon i dag. 

Hadde egentlig lyst på en iphone, men siden det ikke gikk ble det en enkel LG.

Det er ÅR siden jeg brukte tastatur-telefon sist, så dette blir spennende...

Det ble frosen yoghurt i dag også. Klager ikke på det.

Klarte å holde meg til bare vanilje-is i dag, med forskjellige bær og sjokolade

som topping. Nammm

Da vi kom hjem dro jeg, Maddie og Brad til bassenget i nabolaget. 

Ja, alle i nabolaget har et eget basseng på deling :D

Dette er nabolaget Leonardtown Greene.

Det er litt rart å tenke på at nabolaget er større en hjembygda...

Dette er huset mitt.

Det var en oppsummering av de første dagene mine her. Noen av bildene er litt uklare, 

men du skjønner tegninga ;)

Framme! :)

Heihei :)
Skulle bare si at jeg er framme hos vertsfamilien min nå.
Orker ikke å skrive noe langt innlegg med masse bilder om alt jeg har sett og spist hittil (har bare spist loff med egg og drukket vann så langt uansett...).
Det eneste jeg orker å nevne akkurat nå er at familien er skikkelig grei. De tok meg i mot med åpne armer, og kommernterte ikke engang min tunge bagasje (en svær collie og en svær bag - begge over 20 kg)...
Akkurat nå slapper jeg bare av, og skal kanskje en tur til high school´n for å se på maddie´s fotballtrening. Kanskje møter vi på marching band der ute, som jeg håper å få vært med i til høsten.
Låver å poste noen bilder at nabolaget og huset etterhvert. ;)

Snikende reisefeber

Alt står klart. EF-bagen som jeg skal ha som håndbagasje er allerede fylt med tingene jeg skal bruke under reisen, og tingene jeg ikke kan ha i kofferten. Den ble litt i tyngste laget etter at mac´en og fløyta kom på plass... Kofferten og bagen er sånn halvveis lukket, siden jeg trenger enkelte toalettsaker i morgen tidlig. Alt står klart til i morgen tidlig, når jeg skal dra opp til Gardermoen. Det er nå det er mest uvirkelig og virkelig på samme tid. Det er VELDIG rart å tenke på at i morgen på denne tida (samme klokkeslett ihvertfall) sitter jeg i stua til min amerikanske familie! Gruer meg mest til å si hade til foreldrene mine utenfor flyplassen. Orker nesten ikke å tenke på at det blir så lenge til jeg ser dem igjen. Håper Pappa kan komme innom en gang i blant når han reiser til jobb-møter i nærheten, men det blir fortsatt ikke det samme.
Det er så rart. Selv om alt står ferdigpakket (sjekket innholdet fleeeere ganger) virker det som om jeg har glemt noe. Det er da reisefeberen og panikken kommer snikende. Alle reagerer forskjellig, og hos meg er reisefeber et skikkelig sug i magen. Det er litt som å sitte i en berg-og-dal-bane akkurat når den når toppen, og du bare venter på nedoverbakken.
Har snakket med Stacy som forsikret meg om at hun og Maddie skulle være på flyplassen i Baltimore å plukke meg opp. "You´re NOT gonna have to sleep at the airport!" sa hun i ste da jeg snakket med henne på telefon. Det var litt greit å snakke i stedet for å skrive, men fikk meg også til å innse enda mer hva jeg skal...

Krysser fingrene for at alt går etter planen! :)
Snakkes endten under mellomlandingen i London (har  ca 4 timers ventetid der) eller når jeg er framme i Leonardtown ;)

Ferdigpakka

I dag reiser jeg til Jessheim. Om bare noen få timer må jeg si hade til hjembygda. Det blir...rart!
Det meste er rart for tida. Jeg er på et punkt hvor det hele er veldig uvirkelig. Jeg pakker kofferten, men aner egentlig ikke hvorfor. Er litt redd for at "den store åpenbaringen" skal komme mens jeg sitter på flyet. At jeg plutselig skal innse hva jeg er på tur til å gjøre, og frike litt ut.
Skal ikke uroe meg på forskudd. Nå skal jeg bare pakke ferdig og sette kofferten i gangen.

                                                       Resultatet så langt...

Kommer til å savne en del ting. Etter at jeg begynte å innse at jeg snart skal dra, har ting her hjemme som jeg før var likegyldig til begynt å virke...bedre. Derfor har jeg de siste månedene gått oftere turer ute, likt den vanlige og kjedelige middagen hjemme og holdt ut når lillebror har prøvd å irritere vettet av meg (hans måte å be om oppmerksomhet I guess).

Det er ikke noe morsomt å dra bort akkurat i blåbær-sesongen :/

Selv om Bleik ikke er kjent for å være det varmeste stedet i landet, 

var det noen virkelig fine dager i juni.

Jeg slet virkelig ut kroppen for å komme meg opp til den utsikta, 

men tenker nå at det var verdt det ;)

Bleiksøya, selve "ikonet" til Bleik. 

Kommer til å bli rart å ikke se den hver dag...

Kommer til å savne søsknene mine SÅ mye!

De er rett og slett de beste i verden :)

Blir rart å ikke bo i dette lille, kvadratiske, hvite huset 

som jeg har bodd i hele mitt liv.

Håper jeg får litt mer farge i ansiktet enn det er mulig å få her...

Da er jeg egentlig klar til avreise. Glemt er glemt og tatt med er tatt med. Håper jeg har valg de riktige tingene i kofferten...

Det var en gang en begynnelse

Tenkte jeg skulle si litt om starten på dette "eventyret".

Det som er litt spesielt er at jeg kjenner vertsfamilien min fra før. De er faktisk gode venner av familien min. Det hele starter vel for flere år siden, da Pappa jobbet sammen med moren i familien (Stacy) i forsvaret. Da søstern min bestemte seg for å bli utvekslingsstudent kontaktet Pappa Stacy, som var veldig interessert i å ta henne inn i familien for 1 år. Slik ble det til at hun bodde hos dem i 2008. 

Sommeren etterpå dro vi over dammen for å hente henne, og tok samtidig en ferie sammen med den amerikanske familien. 

I fjor sommer dro vi på ferie til østkysten igjen, og besøkte "vår amerikanske familie". Det var da de begynte å spørre Meg om når jeg hadde tenkt å bo hos dem. Jeg hadde tenkt litt på utveksling tidligere, men hadde ikke kommet så langt i planleggingen da. Det hele ble lagt litt på hylla til høsten. Starten på Videregående var stressende nok å tenke på. Allikevel begynte jeg å vurdere mulighetene for utveksling utover høsten. 

Jeg begynte å sjekke ut forskjellige utvekslingsorganisasjoner på nettet, og bestilte brosjyrer. Landene jeg vurderte å dra til var USA, Storbritannia, Irland og Canada. Basically de største engelsk-språklige landene.

Det avgjørende valget ble gjort av foreldrene mine, som mente det var tryggest å kjenne familien jeg skulle til. Derfor kontaktet vi vår amerikanske familie igjen, som var kjempeglade og sa ja med en gang. 

Når man allerede har vertsfamilie er det ikke så vanskelig å finne en utvekslingsorganisasjon som vil ta deg inn. Basically har man et "fast-pass" til en plass, siden den største oppgaven deres allerede er tatt hånd om.

Jeg endte opp med EFs High School Year Abroad program, og anbefaler det på det sterkeste til de som vurderer å dra til USA, Storbritannia eller Irland. EF har kuttet bort alle andre land for å fokusere ekstra på de "populære" landene. 

Det jeg syns skiller EF mest fra de andre store organisasjonene er Preparation Weekend. Det er en helg hvor representanter fra EF som selv har vært på utveksling forteller om deres opplevelser og svarer på spørsmål. I tillegg blir man delt i grupper sammen med andre studenter slik at man kan bli kjent med noen som skal til samme land.

Bilde jeg tok på Preparation Weekend.

Bortsett fra Preparation Weekend er prosessen man må gjennom omtrent den samme for alle organisasjonene. Det er vaksiner som må tas, dokumenter som må underskrives og ambasade å besøke.

Så er det bare å vente på avreisen, slik jeg gjør nå. 4 days to go! :)

OMG It's happening!

Nå er det bare 6 dager til jeg reiser til Gardermoen! Drar ikke til USA før tirsdag 23 juli, men siden det er vanskelig å booke flight for meg samme dag som jeg drar er det lettere å dra noen dager tidligere. Derfor drar jeg sammen med foreldrene mine til Jessheim (hvor bestemor bor) på søndag, så slipper vi å bo på hotell. Blir deilig å få slappet litt av på mandag før den lange reisen starter på tirsdags morgen. 

Det synker liksom mer og mer inn at jeg skal dra nå. Det er så rart at JEG skal flytte dit, at JEG skal gå på high school, at JEG skal leve et amerikansk liv generelt! 

Mitt største problem akkurat nå er å plukke ut de viktigste tingene jeg skal ha med meg. Får ha med 1 koffert på ca 20kg, noe som er SYKT lite når man skal ha med seg selv en liten del av de viktigste tingene...

Jaja, staying positive!