Alt står klart. EF-bagen som jeg skal ha som håndbagasje er allerede fylt med tingene jeg skal bruke under reisen, og tingene jeg ikke kan ha i kofferten. Den ble litt i tyngste laget etter at mac´en og fløyta kom på plass... Kofferten og bagen er sånn halvveis lukket, siden jeg trenger enkelte toalettsaker i morgen tidlig. Alt står klart til i morgen tidlig, når jeg skal dra opp til Gardermoen. Det er nå det er mest uvirkelig og virkelig på samme tid. Det er VELDIG rart å tenke på at i morgen på denne tida (samme klokkeslett ihvertfall) sitter jeg i stua til min amerikanske familie! Gruer meg mest til å si hade til foreldrene mine utenfor flyplassen. Orker nesten ikke å tenke på at det blir så lenge til jeg ser dem igjen. Håper Pappa kan komme innom en gang i blant når han reiser til jobb-møter i nærheten, men det blir fortsatt ikke det samme.
Det er så rart. Selv om alt står ferdigpakket (sjekket innholdet fleeeere ganger) virker det som om jeg har glemt noe. Det er da reisefeberen og panikken kommer snikende. Alle reagerer forskjellig, og hos meg er reisefeber et skikkelig sug i magen. Det er litt som å sitte i en berg-og-dal-bane akkurat når den når toppen, og du bare venter på nedoverbakken.
Har snakket med Stacy som forsikret meg om at hun og Maddie skulle være på flyplassen i Baltimore å plukke meg opp. "You´re NOT gonna have to sleep at the airport!" sa hun i ste da jeg snakket med henne på telefon. Det var litt greit å snakke i stedet for å skrive, men fikk meg også til å innse enda mer hva jeg skal...
Krysser fingrene for at alt går etter planen! :)
Snakkes endten under mellomlandingen i London (har ca 4 timers ventetid der) eller når jeg er framme i Leonardtown ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar